Kjære menneske,
du som lytter med ditt hjerte,
du som frydes over småfuglenes sang,
du som drømmer om en ny og bedre verden,
selv om veien mange ganger virker lang.

Moder Jord slutter kanskje snart å synge,
om ikke alle skjønner at det er blitt sent,
at kloden vår, Vår Herres klinkekule
er en juvel, som må behandles pent.

Kanskje gråter han, Gud Fader når han tenker;
”Hva gjør de ? Kan de slett ikke forstå ?
Jorda er det alle vakreste jeg skapte,
min stolthet, men se på Henne nå.”

La oss håpe at han ennå gir oss sjansen.
La oss håpe at han lærer oss å se
at vi alle er en del av skaperverket
at intet menneske kan leve uten det.

Toril Sonja Gravdal

Oslo - Norway